Andakt

Fra boken, Veien sannheten og livet, av George Johnson

Ephesians 2:14-16
Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. (Bokmal)

Når en som ikke er kjent med bibelsk språkbruk og bibelsk tenking, leser et ord som dette: "Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven --", kan han sitte igjen med det inntrykket:¨
-- Vel, er dette sant, så gjelder for eksempel ikke lenger verken det 6. bud eller det 7. bud-- eller de andre aktuelle bud. Så behøver man nikke å ta det så nøye da?

Den som tenker slik, er imidlertidig helt på villspor. Det som opptok Paulus, var å få klargjort for sine lesere --- enten han skrev til menigheter i Efusus-traktene eller til menigheten i Rom eller andre steder --- at moseloven var avskaffet som frelesvei.
I en sum var nemlig hovedpunktet i den gamle jødiske frelseslære: Vil du bli frelst, må det skje ved overholdelse av lovens mange bud og forskrifter. Ingen hadde vel prøvd denne vei mer iherdig og alvorlig enn Paulus selv. Og ingen hadde vel gått mer fallitt på den veien enn han! Derfor slåss han som en løve for å holde åpen adgang til Gud nettopp for alle de som ble klar over at dette maktet de ikke. Og denne åpne adgang gikk nettopp gjennom Jesu død på korset.
Dette var nemlig en stedfortredene død, det vil si en død da han gikk i alle menneskers sted og bar alle menneskers straff "for at vi skulle ha fred". Fred med Gud og fred mellom to grupper som tidligere stod så steilt mot hverandre, jøder og hedninger. Jesu død far en soningsdød for alle, både jøder og hedninger. Dermed er det bare en frelsesvei for alle. Ikke en spesialvei for jøder, en annen for hedninger. Heller ikke den håpløse lovoppfyllelsens vei, men troens og nådens vei -- gjennom Jesus!
Dermed legges også grunnlaget for "det nye menneske". Det sikter på den kristne kirke som tross mange ytre forskjeller dog har det grunnleggende felles: de blir frelst på en og samme måte: ved troen på Han som døde for oss alle og på den måten opphevet "fiendskapet", Guds vrede, som hvilte over oss.

Men den som på denne nådefulle måte er blitt frelst og fri fra den uoverkommelige oppgave å skulle frelse seg seg gjennom lovoppfyllelse , han frigjøres nettopp til i liv og vandel -- ovenfor mennesker i denne jevne hverdag -- å virkeliggjøre Guds lov, Guds gode vilje med oss mennesker. For ham blir lovens etiske bud -- la oss igjen tenke på konkrete bud som det 6. og 7. -- en god og klar veiledning om hvordan livet bør leves, både fordi Gud vil det slik, men også fordi denne måte å leve på gagner livet, ja, er "livets lov". Går vi utenom Guds lov, ødelegger det livet. Følger vi hans bud, høyner og gagner det livet. Det understreker Bibelen. Det stadfester erfaringen!

Egne notater til teksten

Altfor ofte stresser vi mennesker på egen frelse, vist jeg bare gjør slik eller sånn så greier jeg meg, eller DA vil Gud være fornøyd med meg. Eller enn tenker å lurer på om er jeg god nok for Gud?

Nei, vi trenger ikke tenke sånn, for se hva Gud har gjort for oss, han har gitt sinn sønn for at vi skal ha forsoning med Han, og vi er det gitt bare av nåde, så høyt elsker Gud oss
Loven som var "moseloven" binder oss ikke lenger, vi er kjøpt fri ved Jesu blod på korset. Halleluja!

Så la oss da ta opp korset med glede... La Guds nåde frelse oss fra alt som var og som skal komme.
Elsk Gud av hele ditt hjerte, amen.